Det hele startet
med som så mye annet at jeg hadde problemer med å drite. Nei, jeg hadde ikke
forstoppelse eller problemer med løs eller hard mage, men det hadde med teknikk
å gjøre. Det virket som om mine rumpehår hadde vokst til en sånn lengde at
rester ble hengende igjen i den jungelen jeg hadde mellom rumpeballene. Det led
til mye frustrasjon og jeg visste at noe alltid var igjen. Jeg greide ikke å
riste det løs.

Det led til to alternativer: Det ene var å strekke meg ned
med litt papir å prøve å knipe vekk det som satt der, noe som krevde kirurgisk
presisjon for ikke å smøre alt utover rumpeballene da jeg selvfølgelig ikke
kunne se hva jeg drev med. Eller alternativt bare ta papiret fatt og begynne å
tørke og håpe at papiret i do ikke nådde en "Kan-ikke-trekke-ned" grense. Jeg
satt og funderte på dette da jeg fikk en ide – som akkurat på det tidspunktet
virket som en kjempeide.

"Det er min rumpe og mine rumpehår ikke sant?
Hvor ikke bare fjerne alt sammen? Da vil det jo renne ut som øl fra en kran", sa
jeg til meg selv. Dette vil gå ned i historien sammen med mange andre idiotiske
uttalelser. "Hvor mange Indianere kan det være?" – General Custer, "Ser ut som
en fin dag for en biltur!" – JFK og "Der! America On-line har full Usenet
dekning!" – en idiotisk systemteknikker. Slik var min
analbarberingsidé.

Jeg utførte oppdraget samme kveld med en billig
engangs- bic-høvel og et håndkle til å sitte på. Jeg begynte nederst og barberte
fra sprekken og utover rumpeballene. Jeg hadde begynt min
rumpehårfjerningsprosess. Selvfølgelig måtte jeg av og til rense høvelen som jeg
bare tørket på håndkle. Sakte men sikkert begynte mine boller og kløft å ligne
de hår løse rumpeballene på en nyfødt unge. Til slutt tok jeg et siste strøk og
gikk over mitt arbeid. Håndkle var fullt av hår og min rumpe var like glatt som
elfenben. Jeg smilte og var fornøyd.

Åh hvor lite jeg viste. I dag har
jeg stor respekt for rumpehår. Som alt annet i denne verden som gud lagde har
det en mening med sin
tilstedeværelse. Det var jo ikke før jeg hadde fjernet
det før jeg skjønte hvor mye jeg hadde tatt disse hårene for gitt.

For
det første: Det skaper friksjon. Det lærte jeg neste dag da jeg skulle gå til
jobben i stekende sol. Etter å ha gått i noen trapper på jobben begynte jeg å
svette. Jeg tenkte at jeg skulle gå på do da jeg kjente noe ubehagelig. Svette!
Det begynte å samle seg i sprekken min og en ubehagelig følelse når rumpeballene
gled mot hverandre i hvert skritt jeg tok. Jeg rakk ikke å gå på do for jeg
måtte rekke oppstartsmøte, så jeg tenkte at det tørker
sikkert!

Uheldigvis så gjordet det akkurat det. Men ikke uten at det
hadde blandet seg med mikroskopiske partikler fra forrige gang jeg dreit. Da jeg
reiste meg fra stolen da timen var ferdig så hadde det hele størknet og rumpe
ballene hang sammen i en blanding av svette/rester kombinasjon. Jeg gikk hjem
til leiligheten da det begynte å klø.

ÅH HERRE GUD hva det klødde. Det
føltes som en armé med maur krabbet opp og ned mellom rumpeballene mine. Jeg
jobbet intenst for ikke å trykke hånda ned bak der for å klø midt på gata. Jeg
løp hjem så fort jeg kunne. Uheldigvis gjorde dette at jeg igjen begynte å
svette. Når jeg endelig kom hjem så hadde denne svettingen gjort det slik at alt
var fuktig igjen og rumpeballene mine gnei seg mot hverandre som to vårkåte
frosker. Da jeg kom inn, kastet jeg av meg buksene og prøvde å tørke rumpa mi
forran en vifte.

Da jeg brettet mine to hauger av kjøtt fra hverandre
kom en forferdelig stank ut og fylte rommet. Hver eneste hund i kvartalet
begynte å hyle. Jeg hadde det verst av alle da den forferdelige stanken ble
skutt ut fra vifta og traff nesa mi som en spade. Så da stod jeg der og kjempet
for ikke å kaste opp, mine rumpeballer fra hverandre med en konsentrert aroma av
min egen kroppslukt mikset med en lukt av bæsj blåsende på meg midt i ansiktet.
Jeg hadde kun en tanke i hode. "Slik kommer det til å være til hårene har vokst
ut igjen".

Noen uker senere etter at jeg hadde tørket rumpa ved enhver
anledning fant jeg ut en annen ting hårene hadde gjort. Ventilasjon! Jeg prøvde
å fise bare for å oppdage at fisen ble sittende fast mellom rumpeballene.
Tilsynelatende så har to rosa glatte rumpeballer en vakumeffekt. Det var ganske
frustrerende med en fis som føk opp og ned som en jordrotte. Og som at dette
ikke var nok, må jeg igjennom enda mer tortur. Som alle som har barbert seg før,
så vet man at hår som vokser ut igjen har en tendens til å være ganske
stikkende. Du kan jo tenke deg følelsen av to rumpeballer som føles som
nåleputer gnissene mot hverandre.

Vel det er nå det jeg gjennomgår
akkurat nå. Et mareritt jeg ikke ønsker min verste fiende. Så nå sitter jeg her
og lurer på om jeg bare skal hoppe ut av vinduet og få det over i et stor
"klask".