Siden jeg ikke er lege, og ikke har all verdens peiling på menneskelig anatomi uttover det jeg kan se og ta på så stopper ikke denne kroppen med å facinere meg selv etter snart 29 år.
Hvor mye djevelskap kan den lage på under 24 timer?

Som i går kveld og litt i dag.

Jeg får en plutselig mageknip, kjenner trykket fra frua og slipper en flatulens så diskret som over hodet mulig ned i sofaen, noe som får min kjære samboer til å rykke på seg en wiplash, og med øyne så store som parabolantenner kommer det:

-        ”Hva var det som durte så fryktelig nå?”

Du ser hun vet…..

Jeg blir flakkende i blikket, ser meg kjapt rundt etter unnskyldninger, men aner at jeg er tildels avslørt, og at min flatulens ikke var så diskret som først antatt, og i ett desperat forsøk på å skylde dette på både hund og hamster klarer jeg å slippe en til.

”pruuuuuuuft” og jeg blir bekymret for at det fulgte med en teskje blødt i den, noe som heldigvis ble avkreftet etter en kort vridning med høyre rompeball…  

-        ”Kaschkkk”

Kommer det fra fruen, som nå kjemper sin livs kamp i enden av sofaen. Hun forsøker å få til seg centiliter på centiliter med frisk luft, og på den andre side holde tilbake den middagen som nettopp er fortært.

På tv`n står Øyvind Mund og roper: ”Da spiller vi alle mot en”, som om det ikke er nok at vi er mano à mano i sofaen akkurat nå.

-        ”Fy faaaaen”

Hun klarer å få frem meningene sine om det så er det siste hun gjør…..
*Giiisp* Hun fanger en luftlomme uten gasser….

Jeg kryper til korset, sier unnskyld og forsøker så godt jeg kan å både se søt ut, samtidig som jeg vet jeg bare MÅ holde den rungende latteren tilbake om jeg skal sove i sengen i natt.
For; Klart dette er morsomt, jeg er da fortsatt gutt, og med to yngre søsken, som jeg ofte, i yngre dager presset ned i sofaen for deretter å plante min spede gutterompe godt ned i ansiktet på og slippe alt jeg hadde spart på i dager om gangen, vekker dette minner. MORO tenker jeg.

Men ikke hun…..

Jeg kjenner på lukten at dette kan være fra middagen, som besto i ganske enkle kår av skinke, bacon og pasta…

Man kjenner gjerne igjen de luktene – på samme måte som man vet at man har spist HonniKorn når det lukter honning når man tisser.

Mageknipen gir seg ikke, og min kjære går fra sinne til sympati, for nå er jeg mann, og ikke gutt lenger, og vi menn blir så syke, så syke som ingen andre har vært før oss.

Klart folk har hatt kreft, mistet lemmer og blitt skutt i krigen – Men det er INGENTING i forhold til den mageknipen jeg har nå. De skulle bare visst, at i Norge ligger det en 28,5 år gammel guttemann med mageknip, da hadde de sluttet å klage tenker jeg.

Hvor er bistandshjelpen når man trenger den? – Ikke står det noe på Røde Kors sider om bistand på majorstua, ei heller om bydel frogner – Hva skjer med verden? – Jeg lider jo!
MORFIIIIIIIIIN!

Ingen røde kors kommer, og jeg finner til slutt sengen –Jeg fikk lov alikevel, siden jeg holder på å dø, og mine siste sekunder i live vil jeg ha ved min kjære.

”Stakkars vennen” sier hun, på en måte som gjør at jeg faktisk tror henne, selv om jeg innerst inne vet at hun gjennomskuer oss menn litt. Hun er da kvinne, og har en intuisjon vi menn ikke har.
Men jeg har vondt….

Menn har muskler, det har ikke kvinner. (Om man ser bort i fra de kvinnene som ser ut som menn. De bor ofte i østblokkland og heter Svetlana eller lignende. OL-medaljer har de også. Gjerne i gull.) Og med alle mine gudgivne muskler holder jeg tilbake hele 2 miljøkvoter mellom skinkene. Jeg vil jo ikke ta livet av henne også. Det holder med at en av oss vandrer heden tenker jeg. For en blanding på omtrent 59% nitrogen, 21% hydrogen, 9% karbondioksid, 7% metan og mindre enn 4% oksygen kan ta livet av de fleste vil jeg tro. Og med tanke på at mindre enn 1% av dette får prompen til å stinke, så kniper jeg for harde livet.
Spy er det siste jeg vil ha i senga.

”Går det bra vennen” sier hun søtt mens hun stryker meg på ryggen. ”Mhm” sier jeg med rødsprengt ansikt. ”Vondt” sier jeg også, for å bekrefte.

Hun ber meg sove, og jeg syns det høres ut som en god idè, og faller til søvn.

Hva som skjedde i natt vet jeg ikke, men vi våknet begge to, jeg fortsatt med mageknip, ikke stort bedre enn kvelden i går, men jeg MÅ på jobb.

Karrer meg ut av senga, badet står for tur, slipper noen små der og tenker: ”Heheeey – Bedre!?”

Nei… like vondt, men de luktet ikke like ille..

Hunden blir luftet og jeg setter nesen mot jobb.

Dette går bra tenker jeg…. Inntil:  

T-Bane – klokka 08.00 – Masse folk, og min mage.
”hurra”

Det gikk som det måtte gå, jeg med nesen godt plantet ned i VG, Ipoden på fullt, og de andre omtrent hengende ut av det 12 cm brede vinduet i toppen av glasset, det stinket.

Det stinket som slakteri og moss på en og samme tid.

Det stinket som ”Trist som faen” av Ari Behn

14 dager gammel eggedosis og gurkemeie kan ta seg en bolle i forhold til denne odøren.

Av T-Banen, opp på kontoret, starte PC, hente kaffe, kjenne trykket, gå på do – Sitte der en stund, og nå!?

Mye bedre….

Konklusjon: Gammel bacon kan lage et helvete!