Det er mandag, og jeg har omsider kastet John Blund i veggen, banket Diseldyret, fått vann i ansiktet og luftet hunden.
Det er en ny uke…..
ARGH!
Ipoden blir plantet godt inn i ørene, laptoppen over skulderen, mobilen i lomma og traskingen mot t-banen er lenger enn noen annen dag i uka.
Kunne de ikke hatt stoppet rett uttafor døra mi?
Ikke har jeg sporveiskort som er gyldig heller, så her må det kjøpes billett…
Kø på Narvesen…. faen….
Kø på Deli….. faen igjen…
Bilettautomaten på majorstua er min siste mulighet… Kø.. FAEN!
En blir borte, snart min tur… banen er vel på nasjonalteateret nå… FÅ OPP FARTA!!!
Olga på 74 står foran meg, hikster av mandagsglede – Ny uke med bingo er på trappene. (om det var hikking, hiksting eller noe man pådrar seg når man bikker 70 er jeg ikke sikker på, så jeg lar den stå litt åpent)
Hun trykker på enkelbillett…. putter på en krone, en femti, en krone til, en femmer – OJ!
*Cancel*
HÆ?
Hun skulle selvfølgelig ha honnør, men det hadde hun glemt. -Selvfølgelig, hun har jo bare vært pensjonist i 7 år…
Banen kommer…. Helvete, jeg er ikke kjent for å være tidlig ute, ihvertfall ikke på mandager, så den banen MÅ jeg rekke…
Èn og en krone går på, sammen med noen 50-øringer… Ting tar tiiid!!!
Olga får endelig ut billetten sin, tar et godt tak i stokken før hun snur seg og stopper…. Og snur seg igjen… Hun måtte jo sjekke om det var penger til overs i returluken også…
Selvfølgelig……
Jeg kaster meg nærmest over automaten, trykker på enkeltbillet idet jeg samtidig putter på 20,- så en krone til… Den siste krona vil ikke, den kommer ut igjen, og ut igjen og ut igjen… Jeg HAR IKKE ANDRE KRONESTYKKER!
Nå føler faktisk JEG meg litt som Olga…
Banen har kommet… FUNGER!!!
Etter mye om og men godtar den endelig kronestykket mitt, og jeg løper som en rodal på epo mot døra, og rekker det akkurat..
Andpusten og småsvett i en altfor overpakket vogn ser jeg at mange plutselig ser i min retning.. Hæ?
Har jeg snørr i ansiktet?
Tannkrem i nesen?
Andre ting i nesen?
HVA ER DET?
De slutter ikke stirre, og jeg føler meg skikkelig utilpass….
Jeg prøver å speile meg i vinduet for å se om det er noe…..
Helt til jeg merker……. *brrrrrrrrrrrr – brrrrrrrrrr – brrrrrrrrrrrr – brrrrrrrrrrr* i lomma…
faaaaaen……
Jeg skrur ned ipoden, og merker at den kule ringelyden min, plutselig ikke er så kul lenger…
Til dere på banen: Sorry…
Hilsen en som fra og med nå har Nokia-Tune som ringelyd…
RED HOT CHILI PEPPERS (US), LA’s stolteste sønner, gæster Roskilde Festival igen. Bandet har siden det brede gennembrud med Blood Sugar Sex Magik fra 1991 været et af rockens helt centrale navne. De har blandt festglade fans altid været sikre leverandører af kropslig funkrock, der som få andre har præsteret at tale både til organet mellem ørerne og det mellem benene.