Legenden forteller at Lucia var en ung romersk pike av fin familie, som led martyrdøden ved Syracus i 303.
Hun hadde en hedensk forlover som anga henne, fordi hun skjenket sin formue til fattige og det ble fortalt at hun døde i troen med en brennende lampe i hånden.
-
Lucia var født i Syrakus som var barn av rike foreldre fra de høyere samfunnslag. Faren var av romersk bakgrunn, men døde da Lucia var ung, slik at det var moren som tok seg av hennes oppdragelse.
Moren skal ha hett Eutychia, noe som tyder på en gresk avstamning.
Som så mange andre av de tidlige martyrer som Kirken ærer, hadde Lucia allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte og aktet å gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun fortalte ingen om denne beslutningen, ikke engang moren.
Da hun vokste opp til en vakker ung pike, lovet moren henne bort til en fornem hedensk yngling.
Lucia lyktes i å utsette forlovelsesfeiringen, mens hun ba innstendig til Gud om at han måtte redde henne fra dette ekteskapet.
Moren ble svært syk etter i flere år å ha lidd av blødninger som ingen lege kunne kurere.
Da overtalte Lucia henne til å foreta en valfart til det populære pilegrimsmålet Catánia, mindre enn 8 mil fra Syrakus.
Der var graven til den hellige jomfru og martyr Agathe, som var blitt drept 52 år tidligere under keiser Decius’ forfølgelse.
Mor og datter reiste til Catánia. I bønn viste den hellige seg for Lucia og sa:
"Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan gi din mor? Din tro har helbredet henne!"
Som takk for dette miraklet ga moren Lucia lov til å leve ugift og å gi medgiften til de fattige.
Men den kommende brudgommen, krenket og med såret stolthet, anga henne som kristen til keiser Diokletians stattholder på Sicilia, Paschasius.
Dette skjedde i året 303, som var det blodigste året under keiser Diokletians kristenforfølgelse.
Hun ble fengslet og torturert, men hun var standhaftig og klaget ikke.
Da ble hun dømt "ad lupanare", til å sendes til bordellet som straff.
Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og den Hellige Ånd, som hun hadde fortalt dommeren at opplyste henne, vike fra henne.
Hun skulle fraktes på en oksekjerre til spott og spe gjennom byen, men tusen mann og flere okser klarte ikke å rikke jomfruen.
Den rasende stattholderen fikk da samlet ved rundt hennes føtter og prøvde å brenne henne, men igjen ble hun berget av Gud.
Deretter helte han kokende olje over henne, men hun fortsatte å være uskadd.
Da ble stattholderen svært redd, og hun ble dømt til døden ved sverdet, og bødlene kjørte en sverd i halsen på henne.
Men Lucia levde så lenge at en prest rakk å komme og gi henne sakramentet.
Da først døde hun.
Men før hun døde, forutsa hun den straff som skulle møte Paschasius, at kristenforfølgelsen snart ville ta slutt, at keiser Diokletian ikke ville regjere lenger og at Maximian ville dø.
Til slutt:
Oppskriften på Lussekatter:
50 g meierismør
5 dl melk
50 g gjær
1 egg
1 g safran
1 sukkerbit
135 g sukker
1 ts kardemomme
1/2 ts salt
Ca. 1 kg hvetemel
Pensling:
– Sammenvispet egg
Pynt:
– Rosiner eller korinter
I stekeovnen: 225 grader C – 10-15 minutter
Smelt smøret og hell i melken.
Smuldre jæren i bakebollen og rør den ut med litt av den lunkne væsken.
Bland i egget og safranen som er knust i morteren sammen med sukkerbiten.
Det er viktig å tilsette safranen i væsken slik at fargen blir jevn når deigen er ferdig.
Rør inn mel,salt og kardemomme og elt til deigen er passe fast.
Ta av mel til utbaking.
Dekk bakebollen med plast og la deigen heve til dobbel størrelse på et lunt sted.
Form deigen til lussekatter etc.og legg baksten på stekeplate kledd med bakepapir. Etterhev under plast ca. 15 minutter.
Pensle med egg og pynt med rosiner.
Stek baksten lyst gyllen.