I går drar jeg og min kjære sammen med hunden min fra Ålesund til Oslo.
Hunden er som seg hør og bør lastet inn i et flybur, og siden turen oppover gikk ganske bra er jeg ikke fullt så bekymret som jeg var når jeg dro oppover på torsdag.
Det eneste jeg ikke har fått helt klarhet i, er hvor jeg skal henvende meg for å få tilbake pelsen når vi lander i Oslo, og jeg blir fortalt at de kommer inn i adgangshallen med ham og at jeg må vise flightcupon for å få ham utlevert. –Greit nok.
Men….
Når vi lander på gardermoen, er det problemer med ”trappa” som gjør at vi kan forlate flyet, og blir dermed sittende fast inne i flyet i flere titalls minutter, jeg registrerer at bagasjen blir kjørt bort, og regner dermed også med at hunden min er med på dette lasset, noe som viste seg å stemme.
Fortsatt var jeg rolig, hunden ble jo passet på av bakkemannskapet.
Trodde jeg…
Da vi endelig kommer inn i adgangshallen står han der, midt på gulvet, i mengden av mennesker, voksne brisne folk, og barn i alle aldre som løper rundt og skriker og skråler – alene uten tilsyn. Jeg gikk bort, tok buret uten så mye som et spørsmål fra noen om hverken eierskap eller legitimasjon.
Greit nok igjen tenker jeg – det er jo ikke så mange som tar seg til å stjele en hund midt i ankomsthallen på en flyplass – hvem som helst kan jo eie den.
MEN: Kjære SAS – Dere skal være UTROLIG glad for at dette er en snill og rolig hund, som vet at både bjeffing, biting og enkelte andre ting er en dødssynd, for HVEM hadde vært ansvarlig, om en tre-fireåring stakk fingrene inn i buret til en overstressa hund, og mistet både langemann og ringemann?
Eller en beruset fotballgærning i VIF-klær, fortsatt oppskaket etter kampen på lørdag stikker trynet sitt borti for å si hei og dermed mister det siste han har av luktesans?
Hvem har ansvaret da? – Jeg?
Det er nok av de hundene som stresser seg opp av slike ting, og uansett hvor søte de er, så har de tenner… både oppe og nede! – Og klør…
Det er helt hårreisende at dyr blir plassert på denne måten, uten tilsyn – og det midt i chartersesongen hvor det er mange barn som løper rundt og har det morro.
En annen ting er hvor stressa dyrene blir når de står i ukjent miljø, med masse ukjente mennesker rundt seg i flere titalls minutter før vi kommer ned.
Er dette et liv verdig?
SKJERPINGS SAS (Og avinor) Streike for pissepauser og varmere kaffe kan dere, men andres liv gir dere blanke F.. i.
Neste gang, så skal dere banne på at NSB får mine kroner, jeg driter fjorten-null i om det tar lengre tid, koster dobbelt så mye, stinker svett himkok-trønder og kaffen er litt kjøligere.
Det er tross alt verdigheten til ”sønnen” min det er snakk om!
Dere har derimot mistet den lille respekten jeg hadde for dere som selskap. Den er nå på null.
